Regler for Tysk Avlskåring i Norge

Forutsetninger for kåringsdeltagelse

1. Angående hundene

1. Tillatt å kåre er kun tyske schäferhunder som er registrert i NKK eller andre samarbeidende klubber, med hårlag av typene Normal eller Langhåret med underull.

2. Hunden må minimum fylle to år det året den kåres. Hunder født fra og med 01.01.2023 må ha gjennomført og bestått tysk Wesentest før fremstilling til kåring.

3. Dokumentasjon på minimum SchH I, IGP1 eller IPO I eller tilsvarende. Prøven må være bedømt av en SV- eller FCI godkjentdommer. Dersom prøven er avlagt i annet land, må kopi av dokumentasjon på avlagt prøve vedlegges påmeldingsskjema. Originaldokumentasjon medbringes prøvedagen.

4. Dokumentasjon på bestått Utholdenhetsprøve, dømt av en SV- eller FCI godkjent dommer. Gjelder ikke for hunder som fyller 6 år i kåringsåret.

5. HD-status inntil grad C (svak grad).

6. AA-status inntil svak grad.

7. Dokumentasjon på utstillingspremiering minimum G fra utstilling etter tysk mønster, dømt av SV/FCI eller NSchK godkjent dommer.

8. Alle dokumentasjoner på oppfylling av overnevnte kriterier må medbringes i original form og forevises kårings leder/dommer på prøvedagen.

2. Angående Dommerne

1. Kåringen bedømmes av en kåringsdommer

2. Samme dommer skal bedømme DSB (Drift, Selvsikkerhet, Belastbarhet) og beskrive hunden.

3. DSB skal bedømmes av FCI eller WUSV godkjent brukshunddommer.

3. Angående førerne

1. Fører av hund ved DSB prøve, må ha gjennomgått Grunnkurs RIK, eller tilsvarende.

2. Fører av hund ved DSB – prøve, må ha gyldig lisens Gruppe C.

3. RIK-Lisens skal forevises ved ID kontroll av hunden.

4. Regel for RIK-lisens gjelder ikke for utenlandsk fører med utenlandskeid hund

4. Andre forutsetninger

1. Syke hunder kan ikke framstilles til bedømmelse.

2. Løpske tisper kan delta, men eier/fører skal ved ankomst melde fra om dette til kåringslederen som regulerer deltagelsen.

3. Drektige tisper kan fremstilles innen 42. drektighetsdag. Diende tisper kan først fremstilles etter 42. dag etter fødsel.

4. Hundens ID må lett kunne identifiseres ved tatovering eller Chip avlesing.

5. Kåringen

1. Vesenstest

1. Dommeren gjennomfører en vesenstest av hver hund. Kontroll av hundens vesen skal skje gjennom hele kåringen. Hunden skal i henhold til standard opptre sikkert, dvs. utvungen, tilgjengelig, selvsikker, nervefast og godmodig/veloppdragen.

2. Skuddprøve

1. Fra en avstand på minst 15 skritt skal det avfyres minst 2 skudd med en startpistol (6mm).

2. Hunden skal føres stående i slakk line og forholde seg likegyldig.

1. Figurantarbeid

1. Som figurant stilles det til kåringsdommerens rådighet en godkjent prøvefigurant fra kåringsdistriktet som er godkjent av NSchK og disse pålegges å gjennomføre de til

enhver tid gjeldende treningssamlinger.

6. Utførelse

1. Overfall

Hundefører melder seg for kåringsdommeren med hunden i line. På anvisning fra dommeren inntar hundefører grunnstilling på et merket punkt 25 meter fra skjulet og tar linen av hunden.

Linen skal henges rundt halsen eller legges i lomma. På anvisning fra dommer går hundefører med hunden fri ved fot mot skjulet. Hunden skal følge føreren tett ved foten mot et markert punkt 7 meter foran skjulet. Gjentatte verbale kommandoer er tillat. Fysisk berøring av hunden eller grep i halsband er ikke tillat. Når ekvipasjen passerer dette markeringspunktet gir dommer figuranten tegn til et angrep med truende tilrop mot hund og fører.

Stikker hunden før ekvipasjen når markeringspunktet, skal det ikke foretas noe angrep fra figurant. Hundefører får da 2 ekstra muligheter til å gjennomføre fremføringen til 7 metersmerket. Skulle hunden stikke selv etter tredje forsøk, avbrytes forsvarsarbeidet på grunn av manglende lydighet. Hunden kan i dette tilfellet ikke fullføre kåringen og kåringspapirer returneres til eier.

Ekvipasjen kan høyst delta inntil 3 kåringer i samme kalenderår, på grunn av manglende lydighet.

Hunden skal straks avverge angrepet på en sikker og energisk måte gjennom et fullt og fast bitt i armen. Når hunden har et fast grep blir den tildelt 2 slag med softstokken på lårene, sidene eller i mankeområdet. Det er tillatt for hundefører å oppmuntre hunden til å avverge angrepet. På dommerens anvisning innstiller figuranten angrepet og blir stående rolig. Hunden skal selvstendig eller på kommando «slipp», slippe armen og bevokte figuranten. Hundefører går etter dommerens anvisning bort til hunden. Hundefører setter line på hunden og får beskjed fra dommer om å gå inn i et anvist skjul.

2. Motprøve

Hundefører kalles ut av skjulet og inntar anvist posisjon (på midtlinjen). Hundefører tar linen av og holder hunden i halsbåndet. Hunden skal bli i denne stillingen til den på førers kommando skal avverge angrepet. Figuranten forlater på dommerens anvisning skjulet som han er plassert i på en avstand av 70 - 80 skritt fra hundefører. Deretter krysser han banen i normal gange.

Hundefører oppfordrer figuranten til å stanse ved å rope «Bli stående!». Figuranten overser denne oppfordringen og angriper hund og fører frontalt. Dommer gir straks hundefører anvisning til å stanse angrepet. Hundefører kommanderer straks sin hund til å avverge angrepet og blir selv stående i ro. Hunden skal pågående og energisk avverge angrepet med et fast, fullt, sikkert og rolig grep i armen. Når hunden har et fast grep skal figuranten etter en kort trengning, uten stokkeslag innstille angrepet på dommerens anvisning. Deretter skal hunden selvstendig eller på kommando «slipp», slippe og bevokte figuranten. På dommerens anvisning går hundefører bort til hunden sin i normal gang og setter linen på. Hundefører avmelder seg for dommeren med hunden i line og forlater så plassen.

7. Identitetskontroll

1. Ved avmelding hos dommeren kontrollerer denne hundens ID samt om fører har gyldig lisens.

8. Bedømmelse

1. Slipp

Etter innstilling av angrepet skal hunden slippe selvstendig. Hundefører kan selvstendig gi den første slippkommando i rimelig tid. Slipper ikke hunden etter første kommando får hundefører anvisning fra kåringsdommer om eventuelt inntil 2 ekstrakommandoer. Hundefører skal stå rolig ved avgivelse av slippkommando og ikke påvirke hunden. Benyttes hundens navn regnes dette som kommando for å slippe. Hvis hunden slipper selvstendig når hundeføreren henter den, kan dette allikevel bedømmes som slipp, forutsatt at hundefører befinner seg minst 5 skritt fra hunden. Hund som på overfallet og motprøven slipper selvstendig eller på kommando, får betegnelsen «Slipper» i kritikken.

Skjer ikke dette, selv på bare den ene av øvelsene får hunden anmerkningen «Slipper ikke». Kåringen avbrytes og påmeldingspapirene returneres til eier. Ekvipasjen kan høyst delta inntil 3 kåringer i samme kalenderår, på grunn av «Slipper ikke». Totalt kan hunden framstilles 3 ganger pr. kalenderår til kåring, på grunn av enten / både og  manglende lydighet” eller “slipper ikke”.

Dommeren skal under hele forsvarsarbeidet befinne seg i nærheten av hundefører og intensivt iaktta hund og førers opptreden helt til siste avhenting av hunden.

2. Bedømmelse av driftsanlegg, selvsikkerhet og belastbarhet (DSB)

Det totale resultatet/inntrykket av forsvarsarbeidet blir bedømt til gradene «Utpreget, «Tilstrekkelig» og «Utilstrekkelig». Utpreget Selvsikker, pågående, målrettet grep og fastholdelse, ingen negativ reaksjon på stokkeslagene, tett og oppmerksom iakttakelse av figuranten i bevoktningsfasene. Tilstrekkelig Innskrenkninger, f. eks i  selvsikkerhet, målrettethet i forhold til bitt og stokkeslag, likeledes i bevoktningsfasene.

Utilstrekkelig

Manglende selvsikkerhet, sterke innskrenkninger i forhold til belastbarhet og manglende interesse for figuranten. Utfyllende bestemmelser for forsvarsarbeid på Norsk  vinnerutstilling.

De samme krav med hensyn på fører, skal tilfredsstille samme krav som ved DSB prøve ved kåringer. Dokumentasjon fremvises til prøveleder og Lisens fremvises til  prøveleder før start.

Gjelder også for trening i forkant av prøven. Som figurant på Norsk Vinnerutstilling stilles to figuranter og en erstatningsfigurant, til kåringsdommerens rådighet. Bekjentgjørelsen av resultatet følger umiddelbart etter slutten av forsvarsarbeidet over høyttaler. Etter endt forsvarsarbeid følger øretatoveringskontroll som utføres av en dommer eller erfaren Avlskontakt som er autorisert av kåringsdommeren. Dommeren blir valgt av HAR DSB prøven skal bedømmes av FCI eller WUSV godkjent brukshunddommer

9. Mål og vekt

1. Målene for vekt, brystdybde og brystomfang kan tas av kåringsdommer eller en dertil valgt medhjelper. Erfaren Avlskontakt dersom dette forefinnes, bør benyttes til dette.

2. Måling av mankehøyden skal alltid utføres av fungerende kåringsdommer.

10. Standmønstring og gangverksbedømmelse

Under denne mønstringen fyller dommeren ut kåringsskjemaet. Hunden skal da uten vesentlig hjelp forevises kåringsdommeren.

11. Kåringsberetning, bekreftelse

1. Etter endt bedømmelse/kåring av den angjeldende hund, bekjentgjør kåringsdommeren beretningen/kritikken over høyttaler. Hundens eier får av kåringslederen en bekreftelse som er underskrevet av dommeren. Denne inneholder resultatet av kåringen og dokumentasjon på deponering av stamtavle hos NSchK.

12. Kåring

Kåring er den høyeste avlskvalifikasjon, dvs. framvisning av hunder som anbefales til avl. Kårede hunder svarer til rasebildet med hensyn til mål, vekt og anatomisk oppbygning er i overensstemmelse med standarden. 1 cm over / undermål er tillat. I sin helhetlige framferd/opptreden er selvsikker, godmodig/veloppdragen og som er bedømt i DSB til “Utpreget” eller “Tilstrekkelig”. Feilfritt, komplett tannsett, dobbel P1 eller manglende 2 x P1, eller 1 x P1 og 1 fortann, eller 1 x P2, eller ved ubetydelig tangbitt på de midterste fortennene.

13. Forbedring av kåringsklasse

1. Eier av hund som er kåret (nykåring/gjenkåring) har mulighet til å framstille hunden til kåringsforbedring for samme kåringsdommer, men tidligst det påfølgende år. Et unntak fra dette er kun tillatt etter samtykke fra kåringsdommer som har truffet beslutning om forbedring.

2. Ønsket om kåringsforbedring er på begge områder (nykåring/gjenkåring) kun mulig en gang.

14. Utsettelse på et år gis når:

1. den kroppslige utviklingen ikke tilsier en kåring, men at en slik utvikling kan ventes.

2. når hunden grunnet atferd/opptreden ved prøving av DSB, driftsanlegg, selvsikkerhet og belastbarhet ikke viser seg kåringsdyktig.

3. Utsettelse etter forannevnte punkt kun mulig en gang ved lik årsak. Mislykkes hunden to ganger av samme årsak er den ikke egnet til kåring.

15. Ikke egnede hunder til kåring

1. Følgende feil utelukker en kåring:

2. vesentlige anatomiske feil.

3. over- eller understørrelse på mer enn 1 cm på mankehøyden.

4. testikkelfeil

5. tannfeil, ved mangel av: èn P3 eller to fortenner eller èn P2 og en fortann eller èn P2

6. og en P1 eller to P2

7. hunder med vesentlig pigmentfeil

8. hunder som er langhår uten underull.

16. Kåringens varighet

1. Nykåring og kåring etter avbrudd gjelder for to år. I kåringsperiodens andre år må

2. hunden framstilles til gjenkåring.

17. Gjenkåring gjelder for livstid.

1. En forbedret kåring forlenger ikke den opprinnelige kåringstiden.

2. Hvis en kåret tispe er høydrektig det gjeldende året for gjenkåring kan den få et års forlengelse (kåringsforlengelse) uten å framstilles for dommer.

1. På prøvedagen må da dokumenteres:

2. Minst 42 dagers drektighet ved forevisning av parringsbevis.

3. En attest fra ansvarlig - avlskontakt på synlig drektighet.

4. Det samme gjelder for ammende tisper når det ikke er mer enn 42 dager mellom nedkomstdag og kåringsdag.

5. Andre årsaker utelukker kåringsforlengelse.

18. Avslutning/ugyldiggjøring av kåring.

1. Blir en hund ikke gjenkåret blir kåringen ugyldig ved årets slutt.

2. Hvis eier av kåret hund pga. brudd mot bestemmelsene i foreningen blir ekskludert, gjelder ikke kåringen mer. Dette gjelder fra den dagen eksklusjonen er rettskraftig.

3. Kåringen ugyldiggjøres ved «Avkåring». Dette følger av kåringsdommers eller utstillingsdommers forslag via kåringsansvarlig til NSchK.

4. I den tid saken behandles kan det bestemmes at kåringen ligger i bero.

Sist oppdatert 13.09.2022 kl. 13:46